Hva kalles takformen?
Denne takformen består av to flater og har vært den mest utbredte i Norge gjennom alle tider. Egentlig er det bare vinkelen på taket som varierer og den avhenger i stor grad av tekkematerialet. Tradisjonelt har hellingen på taket vært lav, ca. 25
noe som er tilpasset bruk av torv. Lav helling forhindrer at torva siger. Takvinkelen på ca. 25 grader kalles også fjordungsrøst, det vil si at høyden fra raftet og opp er en fjerdedel av husbredden. På Vestlandet har takvinkelen tradisjonelt vært noe brattere, ca. 30 grader.
Stort sett har alle frittliggende hus lik helling på de to takflatene. I tett småhusbebyggelse og på enkelte bygårder har man derimot gitt takflatene ulike hellinger for å kunne utnytte loftsrommene bedre.
Valmtak er en standsmessig takform brukt fra 1600-tallet og frem til i dag. På et valmet tak er gavlspissene borte og taket har helning mot alle fire sider.
Taket kan utformes som hel- eller halvvalmstak. Er taket utført med helvalm forsvinner gavlen på huset og erstattes med en takflate, på halv valm blir den øverste delen av gavlen dekket av en trekantet takflate.
Takformen er oppkalt etter den franske arkitekten Francois Mansard som var aktiv under 1600-tallet. Hans takform er brukket, det innebærer at den øverste delen av
taket som oftest har en slakere takvinkel enn den nedre. I den nedre del er det ofte satt inn vinduer i takflaten. Mansardtak kan ha hel- og halvvalm på gavlveggen.
Fordelen med mansardtaket er at det gir full romhøyde i mesteparten av loftsetasjen. Det finnes mange eldre bygg med mansardtak, særlig populære var de i nyklassisisme og i jugendstil.
Det enkleste taket av dem alle består av en skråflate!
Oftest er denne takformen forbundet med utedoer, vedboder og uthus, men tilbygg og bakbygninger i bygårder har også ofte pulttak.
Rett og slett et hederlig og godt tak.
